Serien

Etter fire sesonger i 2. divisjon var RBK endelig klar for spill i 1. divisjon våren 1967. Klubben hadde sikret seg Nidelvs teknisk gode Harald Sunde, og sammen med Odd Iversen skulle han sørge for mye trøndersk fotballjubel sesongen 1967. I den første kampen ventet datidens storlag, Fredrikstad FK, på Lerkendal. Rødbuksene fra plankebyen hadde blitt nr. 2 i serien og vunnet cupfinalen i 1966. Men RBK viste ingen respekt og vant 2-1 etter to scoringer av Odd Iversen. 11.500 tilskuere så kampen og dette var publikumsrekord for en åpningskamp i toppserien.

I neste serierunde ventet fjorårets seriemester Skeid på Bislett. Nok engang vartet RBK opp med storspill og kunne reise hjem fra Oslo med en 5-2 seier. Dermed inntok RBK tabelltoppen i toppserien. Deretter fulgte 0-0 mot Frigg, 1-0 seier over Strømsgodset, før det var klart for lokalderby mot Steinkjer på Lerkendal. I en tett og tøff kamp ble det RBK-seier 2-1. Deretter gikk turen til Sarpsborg og her måtte RBK for første gang i 1967 forlate banen uten poeng. Hjemmelaget vant 1-0. Lyn var neste motstander på Lerkendal og hadde vist mye positivt så langt i sesongen, likevel RBK vant 2-0 og økte ledelsen på tabellen. I de to siste kampene før sommerferien ble det 3-3 mot Vålerenga i Oslo og hele 6-0 over Odd på Lerkendal.

Høstsesongen ble innledet med 2-2 mot Fredrikstad, før Skeid ble slått 4-3 i en dramatisk kamp på Lerkendal. Harald Sunde scoret seiersmålet 10 sekunder før slutt. Frigg klarte nok engang uavgjort, før Strømsgodset ble slått 3-1 på Lerkendal. Over 8.000 tilskuere hadde møtt opp på Guldbergaunet og årets andre lokalderby mot Steinkjer. Jan Christiansen ga RBK en pangåpning med 1-0 etter to minutter, men hjemmelaget utlignet på et straffespark i 2. omgang. Dermed uavgjort og et langt skritt mot seriegull. RBK manglet to poeng og ledet også 2-1 over Sarpsborg på Lerkendal, før østfoldingene utlignet og utsatte feiringen av klubbens første seriemesterskap. Og flere utsettelser skulle det bli. I neste runde ble det 0-4 for Lyn på Ullevaal Stadion. I nest siste runde kom Vålerenga til Lerkendal og etter en sterk 4-0 seier kunne RBK-fansen omsider starte feiringen av seriemesterskapet. I siste kamp ble det 1-1 mot Odd i Skien. Toppscorer i 1. divisjon ble Odd Iversen med 17 scoringer på 18 kamper. Her er 

Cupen

Også i NM/cupen gjorde RBK-laget en meget god sesong i 1967. Flå ble slått 2-0 i 1. runde, Bodø/Glimt 3-0 i 2. runde, Molde 4-1 i 3. runde og Hamarkameratene 4-1 i 4. runde. I kvartfinalen ventet fjorårets cupmester, Fredrikstad FK, på Lerkendal. Hele 21.928 tilskuere fikk se RBK knuse østfoldlaget med hele 7-2. Odd Iversen scoret fire, mens Tore Pedersen besørget tre av scoringene. Dette var for øvrig FFKs største cupnederlag gjennom alle tider. I semifinalen mot Brann på Lerkendal fikk hele 25.953 tilskuere se at RBK avgjorde kampen med tre raske scoringer i 1. omgang. RBK vant til slutt 3-1. I cupfinalen ventet Lyn, men det største samtaleemnet var likevel om kampen kunne spilles. Et kraftig regnvær hadde gjort Ullevaals gressmatte til ei hengemyr. Dommeren valgte å la kampen gå og Lyn fikk en pangåpning med straffespark og 1-0 tidlig i første omgang. Harald ”Dutte” Berg økte til 2-0, før Odd Iversen ga RBK-fansen nytt håp med sin redusering til 2-1. Det skulle likevel ikke bli RBKs cupfinale. Lyn vant tilslutt 4-1 og påførte RBK klubbens første cupfinalenederlag. Odd Iversen ble toppscorer også i NM/cupen med sine 8 mål.

Profilen - Harald Sunde

Mannen som hadde regien på utallige Ivers-scoringer kom fra Nidelv før sesongen 1967, og bidro kraftig til seriegullet. Han tillegger det gode kollektivet mesteparten av æren for mesterskapet.

– I tillegg brukte vi bare 13 spillere totalt denne sesongen, så laget ble veldig godt samspilt. Relasjonene ble helt annerledes enn om vi hadde byttet hele tiden.

Sunde kom fra Nidelv før 67-sesongen, men opplevde ikke overgangen til Rosenborg som så veldig stor.

– Jeg hadde vært med landslaget, så jeg hadde prøvd nivået litt før. Og Nidelv var jo også i teten og holdt på å rykke opp, så nivåforskjellen var ikke så stor, sier han.

Å vinne seriegull som nyopprykket er en god prestasjon, men Sunde kan fortelle at laget tidlig i sesongen fikk tro på at det kunne gå hele veien.

– Vi ledet vel så å si hele sesongen. Vi kom veldig godt ut, og det snek seg inn en følelse av at vi var gullfavoritter relativt tidlig på våren, husker han.

En sterk bidragsyter til seriegullet var det legendariske samspillet mellom Sunde og Odd Iversen. De to hadde en nesten telepatisk evne til å forstå hverandre, noe som førte til utallige Ivers-mål med Sunde som servitør.

– Han Odd var en målscorer ut av en annen verden, og vi passet veldig godt sammen der fremme, sier Sunde.

– Vi spilte en slags 4-4-1-1, med meg som hengende spiss bak Odd, og det fungerte meget godt.

Harald Sunde spilte i alt ni sesonger for Rosenborg, 121 seriekamper og 30 mål, og fikk med seg to seriegull, i 1967 og -69. Han har også jobbet som materialforvalter i klubben.