Sesongen 1968

Rosenborg greide ikke å forsvare seriemesterskapet, men Odd Iversen gjorde seg bemerket med 30 mål på 18 kamper.

Annonse:

Serien

Rosenborg debuterte i 1. divisjon i 1967 og vant seriemesterskapet på første forsøk. Foran sesongen 1968 hadde trener Knut Næss fått Bjørn Rime fra Gjøvik/Lyn, Erling Næss fra Nidelv og Per Loraas fra egen junioravdeling. I likhet med sesongen 1967 skulle Oslo-klubben Lyn bli den hardeste konkurrenten. RBK åpnet sesongen med 1-0 seier mot Fredrikstad i Østfold, før nyopprykkede Viking kom til Lerkendal. Odd Iversen sørget for 1-0 til RBK, men Stavangerlaget kom tilbake og vant tilslutt 2-1.

I den fjerde kampen ventet Lyn på Ullevaal Stadion, et svakt RBK-lag kunne ikke stoppe et velspillende hjemmelag og Lyn vant fortjent 3-1. Og med kun uavgjort mot Frigg på Lerkendal i neste kamp, hadde RBK havnet på nederste halvdel av tabellen. Omslaget kom i neste kamp mot Brann i Bergen, seier 4-0, ble etterfulgt av 6-0 over Skeid, 5-2 over Sarpsborg og 3-2 over Strømsgodset. Odd Iversen var nærmest ustoppelig og terroriserte motstanderne. Når Lyn i tillegg avga poeng, var RBK oppe på en andreplass på tabellen. I den siste serierunden før sommerpausen fikk vi årets merkeligste resultat, Lyn tapte nemlig 1-10 for Strømsgodset i Drammen! RBK slår Vålerenga 3-2 og overtok ledelsen på 1.divisjonstabellen.

Etter sommerferien ville Lyn vise at klubben ikke var noen kasteball. Og Viking fikk unngjelde for revansjsugne Oslo-gutter, Lyn knuste Stavanger-laget med hele 11-2! Men RBK hadde også beholdt formen og startet høstsesongen med 4-3 over Fredrikstad og 5-2 over Viking i Stavanger.

lagbilde-1968.jpg
Rosenborg-stallen i 1968.

I den 12. serierunden var det klart for ”seriefinale” på Lerkendal. Sesongens høyeste tilskuertall, 21.624, var på plass tiltross for meget dårlig vær. RBK åpnet best og tok ledelsen 1-0, men Lyn anført av Ola Dybwad Olsen og Harald ”Dutte” Berg, kom tilbake og vant 4-2. RBK fikk nok engang problemer med Frigg og tapte 1-2, og etter 0-3 for Strømsgodset på Marienlyst, var mulighetene for seriegull borte. Lyn sikret seg seriemesterskapet, mens RBK og Odd Iversen sikret seg sølvmedaljene etter en meget imponerende kamp mot Vålerenga på Lerkendal. RBK vant 7-2, etter 6 – SEKS - scoringer av Odd Iversen. Samme mann scoret hele 30 mål denne sesongen. På de 18 kampene scoret ”Ivers” mål i 14 kamper. En prestasjon ingen har vært i nærheten av å kopiere siden.

Cup og europacup

I NM/cupen var RBK og Odd Iversen ustoppelig i de første rundene. Hasselvika ble slått 9-1 i 1. runde. Strinda 7-0 i 2. runde, Mjølner 4-1 i 3. runde, før Steinkjer ble slått 6-2 i en meget tøff batalje i 4. runde. ”Ivers” scoret fire mål i kampen på Guldbergaunet foran nesten 8.000 tilskuere. I kvartfinalen ble Moss slått 4-2, før RBK trakk Mjøndalen på Nedre Eiker Stadion. Hjemmelaget tok ledelsen 1-0 etter tre minutters spill, men Odd Iversen sørget for 1-1 ved pause. Midtveis i 2. omgang ble det 2-1 til Mjøndalen og tiltross for flere muligheter for RBK, Mjøndalen fikk plassen i cupfinalen 1968. Odd Iversen var RBKs toppscorer i NM/cupen også, 12 scoringer på seks kamper.

RBK spilte også i Europacupen for serievinnere i 1968. Rapid Wien kom til Lerkendal og vant 3-1 før RBK dro til Østerrike og returkamp. Odd Iversen var skråsikker i sine uttalelser til journalistene på flyplassen i Wien ”Æ score tre”. Og Odd Iversen scoret RBKs første ”Hat-trick” i europacupen mot Rapid Wien, men hjemmelaget scoret også tre mål og dermed 3-3 og 6-4 til Rapid sammenlagt.

Profilen - Jan Christiansen

1968 var det første året Rosenborg deltok i den gjeveste europacupen, og Jan Christiansen husker bortekampen mot Rapid Wien som en av de aller beste laget spilte i hans tid på Lerkendal.

Christiansen kom til Trondheim i 1965 som NTH-student, og fra 66-sesongen ble han fast inventar på Rosenborgs midtbane. I løpet av sine ti år i klubben fikk han med seg tre serie- og ett cupmesterskap. Fra 70-sesongen var han kaptein på laget, som blant annet vant klubbens første ”the double” i 1971, og senere satt han som nestformann i styret før han i 1983 reiste hjem til Enebakk hvor han bor i dag. Etter endt karriere i Rosenborg i 1975 var også han spillende trener i Røros i 1976, og var med å slå ut gamleklubben i cupens andre runde.

jan-christiansen.jpg
Jan Christiansen mot Sarpsborg 1968, foto Trygve Hernæs

Burde vunnet

– Det jeg husker best fra møtene med Rapid Wien var at vi der nede spilte en av de beste kampene jeg har vært med på, mimrer midtbaneveteranen.

– Det ble 3-3, men vi burde vunnet 5-2, minst?

Æ score tre!

— Odd Iversen
Rosenborg tapte 1-3 i første kamp hjemme, og hadde et vanskelig utgangspunkt før bortekampen. Odd Iversen gikk høyt ut i pressen og sa ”æ score tre”, og det gjorde han. Dessverre for Rosenborg gjorde Rapid det samme, og dermed ble det exit allerede i første runde.

– Vi slapp inn litt lette mål, men ellers gjorde vi en kjempekamp, forteller Christiansen.

Mellomsesong

Siden det ble seriegull både året før og etter samt i 1971 har han ikke de største minnene fra 68-sesongen, men husker at laget knivet med Lyn om seriegullet.

– Vi tok sølv det året, og var veldig nære å ta gullet fra Lyn, husker han.

– Også ble vi slått ut av Mjøndalen i semifinalen i cupen.

Jan Christiansen spilte 160 førstedivisjonskamper i perioden 1967-1975 og scoret 25 seriemål. I tillegg spilte han 14 europacupkamper og scoret tre mål, og for Norge spilte han 13 A-landskamper.

Annonse fra Eliteserien: