Serien

Rosenborg hadde vunnet gull og sølvmedaljer på sine to første sesonger i 1. divisjon. Foran sesongen 1969 hadde klubben vært i England og hentet sin nye trener, George Curtis, en trener som skulle bidra med mye både for RBK og norsk fotball i de neste sesongene. Ambisjonsnivået var også endret – RBK skulle spille europacup hver sesong. Og det var den meget sympatiske engelskmannen George Curtis som fikk jobben med å sørge for at RBK skulle bli et stabilt topplag i norsk fotball. Han tok fatt på jobben med å drille RBK-laget i defensiv organisering og systemfotball på en måte som hittil hadde vært ukjent innen norsk fotball. Også på spillersiden var det mange endringer, Tor Kleveland, Egil Nygård og Eldar Hansen ble erstattet av spillere som Tore Lindseth, Bjørn Rime og Kjell Øyasæther.

Sesongens første seriekamp ble spilt mot Sarpsborg på bortebane og hjemmelagets driblekonge, Egil ”Drillo” Olsen, skapte store problemer for RBK-forsvaret. RBK holdt buret reint og i andre omgang sørget Harald Sunde for kampens eneste scoring – 1-0 til RBK. Over 15.000 tilskuere møtte opp på Lerkendal til sesongens første hjemmekamp mot Brann. Odd Iversen var ustoppelig og scoret fire mål i løpet av 29 minutter og Harald Sunde sørget for 5-0 til RBK ved pause. Ingen scoringer i andre omgang, men RBK inntok tabelltoppen. RBK fortsatte seiersrekken mot Start i Kristiansand og Skeid på Lerkendal, før et rekordstort publikum på Marienlyst håpet at Strømsgodset skulle påføre RBK årets første nederlag. I en skuffende forestilling ble det 0-0, men fortsatt tabelltopp for RBK. Deretter ventet Lyn på Lerkendal. Oslo-klubben hadde vunnet ”The Double” i 1968 og spilt kvartfinale i cupvinnercupen mot Barcelona, og hadde vært RBKs farligste konkurrent de to siste sesongene. Men i denne kampen var det ingen tvil om hvem som var best, RBK vant 3-0 og hadde allerede skaffet seg et godt forsprang på tabelltoppen. I de to neste kampene ble det 2-1 over Hødd og 2-0 over Fredrikstad på bortebane. I den siste kampen før sommerpausen var det klart for kamp mot Viking i Stavanger. Hjemmelaget storspilte og påførte RBK sesongens første nederlag, 3-1 til Viking. RBK toppet likevel tabellen, tre poeng foran Strømsgodset.

Høstsesongen startet opp med ny seier over Sarpsborg på Lerkendal, Odd Iversen sørget for 1-0 over Brann i Bergen, før Start ble slått 2-0 på Lerkendal. Skeid hadde imponert i de siste kampene og ville melde seg på i gullkampen med seier mot RBK på Ullevaal Stadion. Hele 24.350 tilskuere møtte opp og fikk se hjemmelaget vinne 2-0 over RBK. Seriegullet hadde blitt en kamp mellom RBK, Skeid og Strømsgodset. I den neste kampen på Lerkendal vant RBK 3-1 over Strømsgodset, men da det ble nederlag 2-4 mot Fredrikstad i neste kamp, øynet konkurrentene fortsatt et lite håp om å vinne seriegullet. Men tiltross for problemer med Hødd, det ble 2-1 seier til RBK. I den nest siste runden ventet Lyn på Ullevaal Stadion. RBK ville bli seriemester med seier – Lyn måtte vinne for å unngå nedrykk. RBK vant 2-1 og kunne feire sitt andre seriemesterskap på tre år. Dermed ble den siste kampen mot Viking på Lerkendal uten betydning, men Stavangerlaget vant 1-0. Odd Iversen ble nok engang suveren toppscorer med 26 scoringer. Han scoret 26 av RBKs 36 mål denne sesongen!

Cupen

I NM/cupen ble Ranheim slått 4-0 i 1. runde, Sverre 6-1 i 2. runde, Verdal 2-0 i 3. runde, Raufoss 2-0 i 4. runde, før det nok en gang ble et møte med Mjøndalen på Nedre Eiker Stadion. I sesongen 1968 tapte RBK i semifinalen for Mjøndalen og mange ventet at RBK skulle revansjere dette nederlaget i årets kvartfinale. Men etter 12 minutter ble det 1-0 til hjemmelaget etter et selvmål av Nils Arne Eggen. Odd Iversen sørget for 1-1 like etter, men 20 minutter før slutt sørget John Osen for 2-1 til hjemmelaget. RBK hadde nok engang tapt for Mjøndalen.

Messebycupen

Etter sølvmedaljene i 1968 fikk RBK delta i Messebycupen (nå-UEFA-cupen) høsten 1969. Southampton, den gang et av de beste lagene i den engelske toppserien, ble motstander i 1. runde. RBK spilte en meget god kamp på Lerkendal og vant 1-0 etter en scoring av Harald Sunde. I returkampen ble det 0-2 og dermed gikk Southampton til 2. runde.

Profilen - Bjørn Rime

Bjørn Rime spilte i Rosenborg i hele ti sesonger på 60- og 70-tallet, og fikk med seg to serie- og ett cupgull. Fra 69-sesongen husker han spesielt en desperat Ola Dybwad-Olsen da RBK møtte et nedrykkstruet Lyn på tampen av sesongen.

Rime kom til Rosenborg midt i en solid opptur på slutten av 60-tallet. Han debuterte for klubben høsten 1968, og da George Curtis tok over laget i 1969 ble han fast inventar på stopperplass i backrekka. Rimes første sesong ble kronet med hell, og Rosenborg gjenerobret toppen av norsk fotball etter å ha mistet den til Lyn året før.
– Lyn vant serien foran oss i 68, men i 69 lå de an til nedrykk da vi møtte dem i nest siste serierunde på Ullevaal, forteller Rime.
– Vi spillerne gikk og pratet litt sammen under kampen, og mot slutten av kampen tryglet Ola Dybwad-Olsen oss om å slippe han gjennom bare en gang, slik at de kunne berge plassen, smiler han.

Nesten i England

Andreplassen fra året før sikret Rosenborg plass i Messebycupen (nå UEFA-cupen), og møtte Southampton til dobbelkamp utpå høsten. Møtet med engelske fotballstadioner ble spesielt, husker Rime.
– Det var akkurat plass til linjemannen mellom sidelinja og tribunen, som for sikkerhets skyld startet med en høy betongkant. Slikt var vi ikke vant til fra Norge, der det var løpebaner overalt, husker veteranen.

Dessverre for Rime og resten av laget klarte ikke Rosenborg å slå det engelske laget.
– Vi gjorde en god kamp hjemme og vant fortjent 1-0. Vi reiste ned dit med en god følelse, men dessverre fikk de et billig første mål, og vi klarte ikke å gå videre, avslutter Rime.