Kjernen - uavhengige Rosenborgsupportere

1996-1998: To tomme hender

Forløperne

På midten av 90-tallet hadde Rosenborg en offisiell supporterklubb. Den het Rosenborg Supporterklubb, enkelt og greit. Supporterklubben hadde tidvis mange medlemmer fra alle kanter av landet, men gjorde lite ut av seg under kamper. Alternativet for dem som ønsket å stå på kamp og bidra med verbal støtte til laget, het lenge Fraggleberget. De sto midt på Store Stå på Lerkendal, og satte opp bussturer til enkelte bortekamper. Fraggleberget hadde imidlertid pådratt seg et omdømme preget av fyll og rølp, og en ny og bedre organisert supporterklubb ble stadig mer etterspurt blant medlemmene.

Før sesongen 1996 ble Fraggleberget splitta, og en ny supporterklubb tok form. Først under navnet Rosenborgs Harde Kjerne, men ganske snart til bare Kjernen. Det var – på alle måter – en kameratgjeng. Begrenset i omfang, men sprunget ut fra et felles ønske om en supporterklubb der oppofrende og lojal støtte sto i fokus. Og ikke fyll.

Man begynte i det små. RBK hadde nettopp bygd ny sittetribune der Store Stå hadde vært, og den siste resten fra den legendariske ståtribunen ble valgt som tilholdssted under kampene. Asfaltbiten kalte man den, og det var – tja – en bit asfalt. Akkurat nok til å huse hordene av ivrige supportere. Det må ha vært minst tyve stykker. Asfaltbiten ga også navn til Kjernens første fanzine som ble utgitt for første gang i 96. Den holdt det gående i fire år, noe som må sies å være imponerende i en bransje der de fleste gir seg etter to eller tre utgivelser.

Organisering

I juni 97 ble Asfaltbiten bytta ut, og Kjernen fikk nytt tilholdssted på A-feltet ytterst på den gamle sittetribunen. Benkerader istedenfor stolseter gjorde det til en fin tribune å stå på. Påfølgende høst gjorde Kjernen viktige framskritt organisatorisk. For første gang ble det valgt et styre, og arbeidsoppgaver ble fordelt. Hittil hadde man ikke hatt definerte ansvarsoppgaver. Ting ble gjort sammen, av de som hadde tid, i kjelleren hos den som hadde plass.

Bedre organisering og bedre plassering på stadion ga resultater. Kjernen vokste. Ikke eksplosivt, akkurat. Men nye fjes kom stadig til. Og til serieåpninga borte mot Strømsgodset i 98 ble det for første gang satt opp busstur i regi av Kjernen. Tre fulle busser og seier 2-0 til bortelaget ga inspirasjon og giv. For svært mange av de reisende var turen det første møtet med Kjernen. Noen av dem så man aldri igjen. Andre skulle komme til å spille viktige roller i den videre utviklinga av Kjernen.

1998-2000: Villere enn vesten

Offisiell strid

Framgangen til Kjernen ble lagt merke til. Etter å ha vært i dialog med Kjernen i forbindelse med flyttinga til A-feltet, viste også RBK stadig større interesse for den unge supporterklubben. Samtidig ble spørsmålet om hvem som skulle være ballklubbens offisielle supporterklubb brennhett.

Rosenborg Supporterklubb hadde fortsatt denne statusen, og kunne dermed benytte Rosenborgs navn og logo i markedsføringa av seg sjøl. Utvilsomt en fordel i en fase der den største utfordringa var å nå ut til folk. Rosenborg etterlot liten tvil om at de ønsket å forholde seg til én supporterklubb, og argumenterte for samarbeid og sammenslåing. Motsetningene var imidlertid store, og tonen mellom de to supporterklubbene var til tider både bitter og smålig. I første rekke var det spørsmålet om graden av støtte under kamp samt avvikling av borteturer som var ømme tema. Flere møter ble avholdt i regi av Rosenborg før man kom til en slags enighet og oppretta et interimstyre bestående av representanter fra begge leirer. Kjernen var blitt RBKs offisielle supporterklubb, og tok navnet RBK-Kjernen for å markere den nyvunne statusen. Ny logo fikk man også.

Flere bein å stå på

Å være under RBKs vinger gjorde det videre arbeidet lettere. I løpet av 98-sesongen startet RBK-Kjernen med å produsere eget supporterutstyr. At man kunne gjøre bruk av både egen og RBKs logo gjorde dette til en viktig inntektskilde. I tillegg ble det inngått samarbeidsavtale med en pub i Midtbyen som man kunne benytte som møteplass før og etter kamper.

I løpet av 98-sesongen begynte Kjernen også å sette sitt preg på Lerkendal på det visuelle plan. Tifo ble stadig oftere prøvd ut, og de ble stadig bedre. I 1999 var man blitt eksperter. Hjemme mot Vålerengen ble for første gang flere enn bare Kjernen involvert i virksomheten. Hele den nye sittetribunen, nærmere bestemt. Det samme ble forsøkt igjen til Champions League-kampen mot Feyenoord, fortsatt kanskje det mest vellykka tribunearrangementet noen gang på Lerkendal. I 1999 var Kjernen landets ledende supporterklubb på visuelle tribunearrangement.

Nok en gang byttet Kjernen plasser på Lerkendal. I 99 ble G-feltet det nye tilholdsstedet, nederst på enden av Adidas-tribunen. Fortsatt langt ute til sida, altså, men betydelig nærmere banen. Og under tak. Nye plasser ga ny framgang. Igjen. Til de største kampene ble samtlige av de omtrent 300 plassene solgt ut. Det begynte å ligne noe.

Det ble fortsatt satt opp bussturer til bortekamper. Nå også i utlandet. Rosenborgs historiske nedsabling av Borussia Dortmund på bortebane huskes av alle i Kjernen. Mange husker den nesten like mye for bussturen. Tre fulle busser kjørte et døgn hver vei for å se en fotballkamp. Ingen angret etterpå.

Samme år ble også Kjernens medlemsblad ”Svart På Hvitt” utgitt. To utgaver ble det i debutsesongen, begge veldig informative og saklige. Og tynne. Det var ikke måte på tiltakslyst og initiativ i Kjernen. Problemet var – som i de fleste frivillige organisasjoner – at mye arbeid falt på noen få.

Internett

Kjernen har hatt egne internettsider helt fra dag én, og var med det en av landets første supporterklubber på nett. Internett har alltid vært et satsingsområde for Kjernen, mye fordi man alltid har hatt personer i sentrale verv med data og informasjonsteknologi som fag. Tilgangen på ressurspersoner med dette som spisskompetanse har derfor til alt hell aldri vært et problem for Kjernen.

Internett har spilt en enorm rolle for utviklinga av Kjernen. Ikke bare som en informasjonskanal. Langt viktigere har det vært som et forum for diskusjon. I dag kjenner man Kjernens diskusjonsforum som et av de mest livlige og engasjerte supporterfora på nett. Demokratisk og levende fordi det byr på like muligheter for alle til å delta i diskusjonen. Til alle tider. I starten var det først og fremst ”Mailinglista” som fylte denne funksjonen. Ingen saker var for små til å diskuteres. Eller for store. Ingenting for saklig, eller usaklig.

Når man leser videre om strid og meningsytringer er det viktig å ha dette i bakhodet. Diskusjoner med høy temperatur og takhøyde har vært en del av kulturen i Kjernen helt fra starten. Å være supporter forplikter. Å leve og ånde for en klubb betyr ikke alltid at man er enig i alt den gjør. Men det betyr at man alltid har en mening.

Det er dette engasjementet Kjernen ble tufta på. Det har vært en pådriver for utviklinga av Kjernen. Og er det fortsatt. Ingen steder har dette kommet tydeligere fram enn på internett.

Pub og problemer

Helt siden starten har spørsmålet om stampub vist seg vanskelig å løse for Kjernen. Bytting av tilholdssted var en stund en årlig foreteelse, til stor forlystelse for landets øvrige supporterklubber. Det sa kanskje litt om Kjernen, men antakelig mest om utelivsbransjen i Trondheim. Det meste har vært kortliva.

Kjernens første stampub var ”Bajazzo” i Søndre gate. Det forble stampuben til et stykke ut i den påfølgende sesongen. Man følte seg nedprioritert til fordel for stedets mange gjester med engelske favorittlag, og i 1999 ble derfor ”På G” i Fjordgata den nye stampuben. ”På G” var et ungt konsept, og således mye enklere for Kjernen å sette sitt preg på. Det var to etasjer, hvor Kjernen sto fritt til å dekorere den øverste på egen hånd. Engelsk supporterutstyr ble ikke hengt opp.

I 2000 byttet man imidlertid igjen. Til rett over gata. ”Norsk Rock Cafè” nederst i Nordre gate. Byttet skulle imidlertid vise seg å bli kontroversielt blant de fleste av medlemmene i Kjernen. Det ble inngått en avtale som var langt større og mer omfattende enn det man hadde hatt før. Kjernen fikk avkastning av pengene som medlemmene la igjen i baren, og man fikk også kontraktsfestet at puben skulle dekke enkelte utgifter. Problemet var at ”NRC” aldri var noen fotballpub. Derfor foretrakk de fleste fortsatt å bruke ”På G” i for- og etterkant av kampene. Det var sjølsagt ingen holdbar situasjon for noen av partene.

I juli samme år måtte Kjernen avholde ekstraordinært årsmøte. Uenigheten i forbindelse med valget av ”Norsk Rock Café” som stampub hadde avslørt så store interesseforskjeller i Kjernens styre at tre representanter trakk seg fra sine verv. I forbindelse med det samme årsmøtet benyttet man muligheten til å innføre vedtekter for organisasjonen. Kjernen hadde hittil ikke hatt noe formalisert regelverk for styringa av organisasjonen. Det fikk den nå, og med bare mindre endringer er det de samme vedtektene som gjelder fortsatt. Du kan lese dem her.

Etter NRC-striden måtte Kjernen på forsommeren i 2000 ut på pubjakt igjen. ”På G” var igjen blant de aktuelle kanditatene. Til slutt ble imidlertid ”Arena1” i Frimurerlogen valgt. ”Arena1” ble drevet av Rosenborgsupportere like store som noen. Tidvis større enn oss selv, på et vis. Det ga et godt utgangspunkt for samarbeid. I ettertid vil de fleste være enige i at ”Arena1” var Kjernens mest vellykka samarbeid med en ekstern pub.

I løpet av 2000-sesongen hadde også ”Svart På Hvitt” markert seg som noe mer enn en rein informasjonskanal. Spillere som stikker av ved første korsvei har aldri vært særlig populære blant supporterne. John Carew var en sånn. I frustrasjon og skuffelse slo Kjernens medlemsblad fast at John Carew ikke ville få en RBK-avskjed i ære. Over hele forsida. Det ble sjølsagt bråk, med VG som ivrig observatør.

2001-2004: Stor og sterk

Tribune Vest

I 2001 var det igjen tid for Kjernen å bytte tribune. Rosenborg var i ferd med å bygge om Lerkendal, og Kjernen hadde forhandla seg fram til plasser midt bak det ene målet. Det var lenge aktuelt å stå midt på langsida, men man anså at å stå bak målet ville være å foretrekke. Først og fremst fordi det var en ny tribune, og det ville derfor være enklere å skape en egen kultur og identitet der enn en annen tribune hvor man kanskje ville komme i konflikt med folk rundt. Dessuten, det er ved målene fotballkamper avgjøres. Det er ved målene spillerne jubler for mål. Det er ved målene de trenger noen å feire med.

Debutkampen mot Brann i juni ble markert med fyrverkeri og kjempestort oppmøte. Tribune Vest var en opptur fra første kamp, og oppturen fortsatte. Som enkeltfaktor i Kjernens historie er kanskje flyttinga til Tribune Vest den som har ført til raskest og størst gevinst.

Banner til besvær

I 2002 gikk norske fotballspillere ut i streik. Flaut fordi man fikk oppleve å se unge menn som tjener millioner på hobbyen sin streike for bedre betingelser. På samme tid skulle det hjelpe Kjernen til å ta et viktig steg videre.

Man hadde i lengre tid følt at forholdet til Rosenborg ble vanskeligere. Statusen som offisiell supporterklubb som man hadde strevd sånn for å oppnå noen år tidligere, føltes nå stadig mer begrensende. Det er ikke så rart. Som ung og liten supporterklubb trenger man den hjelpa man kan få for å nå ut til folk. Da er et av landets mest kjente merkenavn god drahjelp. Kjernen hadde imidlertid kommet langt siden da, og sto nå foran nye utfordringer. Man følte stadig større behov for å ta sin rolle som talerør og meningsbærer for Rosenborgsupportere på alvor. Med en offisiell tilhørighet til ballklubben ble det stadig vanskeligere å både ta og motta kritikk.

I etterkant av fotballstreiken protesterte Kjernen ved å henge opp et banner på Tribune Vest under en cupkamp. ”Ut av NISO – nå!” var den enkle oppfordringa til Rosenborgspillere. For øvrig langt mildere og mer forsiktig enn den kritikken RBK sjøl hadde kommet med i media. Likevel ble banneret beordret fjernet. Og sinnene var i kok.

Det var ikke første gang man hadde følt seg kneblet og sensurert av RBK. Før sesongstarten i 2001 hadde Kjernen markert seg i media med motstand mot RBKs spillertrøyer. Stadig flere og mer fargerike logoer gjorde det stadig vanskeligere å bære trøya med stolthet og ærefrykt. Det var første gang det var blitt tatt til orde for ei spillertrøye som noe mer enn bare et plagg og en reklameplakat. Støtten som Kjernen mottok fra andre supportere og fotballvenner viste med all tydelighet at man ikke var aleine om å reagere. Dessverre uten annet synlig resultat enn at Kjernen ble avkrevd skriftlig forklaring av styret i RBK.

Med sensuren av banneret var begeret fullt. Og Kjernens nettsider varslet at det ville bli tatt affære. Adressa fulgte opp.

RBK kom fort på banen, og beklaget sensuren. De ga klart uttrykk for at de ønsket at Kjernen fortsatte som en offisiell del av klubben, men i møter med Kjernen understreket RBK ved styreformann Knut Skoglund at de fortsatt ville forholde seg til Kjernen som sin eneste supporterklubb – uansett utfall av saken.

Til slutt ble det avholdt ekstraordinært årsmøte, der styrets anbefaling om løsrivelse ble vedtatt med stort flertall. Ny logo ble også vedtatt. Kjernen var blitt uavhengig, og tok det nåværende navnet ”Kjernen – uavhengige Rosenborgsupportere”. Kjernen var blitt voksen.

På flyttefot igjen, papirsøl og omorganisering

Omsider ble ”Arena1” innhenta av seg sjøl. Pubdriften måtte innstilles like før sesongstart i 2003. Et forferdelig ugunstig tidspunkt å stå uten et felles møtested, sjølsagt. I all hast ble det inngått ny avtale med ”Lauritz Sjænkestue” i Søndre gate. Lyse, trivelige lokaler. Fin beliggenhet. Men, igjen, ingen fotballpub. Med samme resultat som sist. Antallet besøkende fra Kjernen ble stadig mindre, helt til ingen av partene så seg tjent med å fortsette samarbeidet lenger.

2003-sesongen starta så med et vanvittig søl. Serieåpning mot Vålerengen, og Kjernens tifogruppe hadde alvorlige planer. Flere tonn med oppklippet papir ble kasta ut fra taket av Tribune Vest. Utvilsomt tøft. Og utvilsomt vanskelig å rydde opp igjen. Den norske Tippeligaen 2003 ble utsatt i ti minutter på grunn av Kjernens papirshow. Ikke populært verken hos fotballforbundet, TV-selskapene eller Rosenborg. Etterpå måtte Kjernen-lederen ut og beklage .

2003 innebar også en viktig organisatorisk endring i Kjernen. Hittil hadde årsmøtene bare valgt et styre bestående av fem personer og to vararepresentanter. Med flere medlemmer og utvidet aktivitet ble behovet for å trekke flere personer inn i arbeidet stadig mer påtrengende. Årsmøtet i 2003 bestemte derfor at i tillegg til å velge representanter for styret, skal årsmøtet også velge ledere for følgende seks undergrupper: Tifo, turer, salg, info, medlemsservice og arrangement. Tifo skulle to år senere bli fjernet som en undergruppe av Kjernen, og bli satt bort til uavhengige medlemmer.

I 2004 dro pubnomadene i Kjernen videre til Rosendal. En ordentlig fotballpub, til og med byens eneste. Beliggenheten et stykke utenfor bykjernen gjorde den likevel ikke til noe opplagt valg. Kjernen hadde imidlertid så smått begynt å fantasere om å starte en egen fotballpub. Av, for og med Rosenborgsupportere. Samarbeidet med Rosendalpuben ble derfor ansett for å være et midlertidig et.

Klokkesvingen

Helt på tampen av 2004 tok nomadelivet tilsynelatende slutt. Man hadde i lengre tid drømt om å åpne en egen pub i Midtbyen. Og plutselig dukket muligheten opp. Kjernen aksjonerte raskt, og sikret seg lokalene til en gresk spiseplass i Dronningens gate. Oppussinga skjedde i rekordfart, og på dugnad. 1. juledag 2004 ble Klokkesvingen Pub åpnet – etter at man hadde arrangert avstemning blant medlemmene om navnet på stedet. Åpningen fikk dekning i Adresseavisa .

Åpninga av Klokkesvingen ble ansett som en milepæl i Kjernens historie. Man hadde gått fra å være en kameratgjeng bortgjemt på Asfaltbiten, til å bli en stor og viktig bidragsyter i alle Rosenborgs kamper. Et talerør for alle Rosenborgsupportere med evne til å sette tyngde bak standpunkt. Og nå altså også en aktør i den trønderske utelivsbransjen. Spranget var stort.

2005-2008: Blod på tann

[webred]

Våren 2005 ble Kjernens nettsider revitalisert. Ikke designmessig, selv om layouten hadde gått ut på dato allerede på dette tidspunktet, men innholdsmessig. Under signaturen [webred] la nettredaksjonen nå ut daglige oppdateringer i form av usensurerte skråblikk på tilværelsen som RBK-supportere, og gradvis ble det bygget opp en anselig mengde faste lesere som slett ikke bare var hjemmehørende i Trondheim. [webred] hadde allerede eksistert i noen år, men til forskjell fra tidligere ble det nå lagt ut nye artikler hver eneste dag. Responsen lot heller ikke vente på seg, og mot slutten av året ble de beste tekstene utgitt samlet i bokform. Boka, ”Trist som faen”, ble av publikum nominert til årets bok i UT-awards og så vidt slått på målstreken av Anne B. Ragde i avstemminga.

”Trist som faen” var ellers en dekkende beskrivelse på 2005-sesongen sett med trønderske øyne. RBK var lenge i reell fare for å rykke ned, Vålerengen ble seriemestre og Molde og Lillestrøm møttes i cupfinalen. Da Rosenborg tapte 1-5 i Fredrikstad markerte supporterne for en sjelden gangs skyld avsky mot spillerne da de pliktskyldigst kom bort for å takke for kampen. Klubben forsøkte å fremstille supporterne som bortskjemte og barnslige fordi man angivelig vendte ryggen til når motgangen endelig kom, mens [webred] på sin side påpekte at det massive engasjementet som ble mobilisert var et uttrykk for det stikk motsatte.

Uenigheter og aksjon

Tonen mellom Kjernen og RBK var slett ikke lystig i perioden etter at Ola By Rise fikk sparken etter 2004-sesongen. Høsten 2005 ble klimaks nådd da nystartede Tifo Trondheim opplevde seg sensurert og trakassert av arrangementsapparatet under hjemmekampene, og resultatet var at de første femten minuttene av Champions League-kampen mot Real Madrid ble akkompagnert av øredøvende stillhet fra et fullsatt Nedre Vest. Det hersket bred enighet innad i Kjernen om at aksjonen så inderlig gjerne skulle vært unngått, men den ga samtidig et tydelig uttrykk for hvilke desperate virkemidler man tvinges til å ta i bruk når gjentatte initiativ til dialog ikke fører fram. Få dager senere hadde RBKs arrangementssjef sagt opp stillingen sin.

Takhøyde på godt og vondt

En av hjørnesteinene i Kjernen er at det skal være rom for alles meninger. Nå og da har dette ført til visse utfordringer, slik som et lite flatterende banner som ble laget da Steffen Iversen vendte tilbake til klubben før 2006-sesongen. Dessuten ble misnøyen med klubbledelsen stadig mer høylydt ut over høsten året etter. Tema ble igjen et banner laget av en uavhengig gruppering med tilhold blant Kjernen, men denne gangen var det stadionvaktenes noe voldsomme forsøk på å fjerne banneret fra tribunen som ble diskutert i etterkant. På dette tidspunktet hadde Kjernen blitt en organisasjon som ble tatt på alvor både som meningsbærer og diskusjonspartner, og det første RBK gjorde etter bannerepisoden var å invitere Kjernen-styret til et hastemøte på Brakka for å avklare uenigheten som hadde oppstått.

Årsmøtet i Kjernen bestemte seg for å avskaffe den hierarkiske styrestrukturen og erstatte denne med ei ledergruppa med flat struktur, hvor alle skulle involveres i lik grad. Nok en kontroversiell sak dukket opp da den nye ledergruppa oppdaget at Vålerengen og Klanen hadde eierinteresser i et selskap som RBK hadde inngått leverandøravtale med. I samtaler med markedsavdelinga i klubben gjorde Kjernen-ledelsen det klart at man av omdømmehensyn ikke ønsket å lage noen stor sak av dette på egen hånd, men at man ikke kunne unngå å videreformidle den uunngåelige misnøyen som ville oppstå når nyheten til slutt ville sprekke. Dagen etter ga markedsavdelinga beskjed om at avtalen var kansellert. Dermed ble saken med RBK-øyne snudd på hodet – i stedet for nok en gang å havne på kant med egne supportere i media, kunne man denne gangen vise til at en potensielt vanskelig sak hadde blitt løst med dialog og samarbeid.

Tross Rosenborgs sviktende prestasjoner i hjemlig serie var engasjementet i og rundt Kjernen større enn noen sinne. I et av mange møter på Lerkendal denne høsten erklærte ledergruppa at tribune nedre Vest var i ferd med å bli for liten, og at man trengte større plass. Alternativet med å flytte til øvre Øst ble snart lansert, og holdt hemmelig inntil man hadde truffet en beslutning om hva som var den beste løsningen.

I forbindelse med ny plassering av Kjernen var det nemlig mange spørsmål som måtte besvares. Et av disse var hvilket serveringstilbud man ønsket. Det hadde vist seg at pubdrift var en mer komplisert oppgave enn antatt, flere av medlemmene følte seg rett og slett ikke velkomne på Klokkesvingen Pub, og ledergruppa i Kjernen var nå åpne for å la RBK drive en pub som kunne bli Kjernens stamsted. Ved å plassere denne inne i tribunen mente man å ha en noe nær optimal løsning. Det var imidlertid ett stort problem: Ølmerket som Rosenborg hadde leveringsavtale med, hørte hjemme i Bergen. Tilhørigheten til E.C. Dahls er så prinsippfast hos Kjernen at man rett og slett ikke hadde mulighet til noe kompromiss.

Fjellstøtt fundament

Den store økningen i medlemsmassen over flere år hadde ikke kommet uten voksesmerter. Ledergruppa hadde høsten 2008 sett seg lei på det man oppfattet som gratispassasjerer på tribunen, og man forfattet flere flygeblad som ble spredt på tribunen i forbindelse med noen hjemmekamper. Her ble det understreket at årsaken til de rabatterte billettene som Kjernen tilbys av RBK er at man har en forpliktelse til å stå og synge. Med sedvanlig presisjon greide Adresseavisen å få vridd dette til å bli et angrep fra Kjernen på bevegelseshemmede og andre som ikke kan delta i det verbale og visuelle engasjementet fra tribunen, og fra kommentatorplass i avisa ble det antydet at Kjernen var en organisasjon med fascistisk tilsnitt. Her bommet man imidlertid grovt, og den massive støtten og spontane innmeldingen ledergruppa registrerte var et signal om at Kjernen hadde blitt en organisasjon med integritet nok til å kunne stå for sine meninger også når det stormet.

Denne saken ble det endelige beviset på at Kjernen var modne for neste steg. Ledergruppa var på dette tidspunktet orientert om at RBK hadde gått med på flytting til øvre øst før 2009-sesongen, og snart ble man også hvisket i øret at en fireårsavtale med E.C. Dahls lå klar til signering. Med dette var en æra forbi, og en annen begynte: Nedre Vest og Klokkesvingen Pub ble forlatt, og Kjernens nye hjem het tribune Øst.

2009-2010: En vill en

Ishockey

Årsmøtet 2009 vedtok at Rosenborg Ishockeyklubb også skulle være en del av Kjernens interesseområde. Enkelte medlemmer hadde lenge vært fast inventar i Leangen Ishall, men etter konkursen i TIK seilte plutselig Rosenborg opp som byens flaggskip også på isen. Ledergruppa hadde allerede i 2008 sikret seg avtale med RIK om rabatterte sesongkort, og snart begynte det møysommelige arbeidet med å bygge opp en tribunekultur for de sorthvite iskrigerne.

Ny kontrovers
Etter at det gamle rivaliseringsforholdet mellom RBK og Molde hadde ligget brakk i noen år, ble det igjen tilspisset i løpet av 2009-sesongen. Erkefiendene møttes til toppoppgjør 16. mai på Lerkendal, og trøkket som særlig Kjernen laget i denne kampen hadde Trondheim ikke opplevd på flere år. Moldes trener hevdet likevel at han ikke hadde hørt annet enn mishagsytringer mot laget sitt fra tribunen, noe som ytterligere bidro til å fyre opp stemninga før lagene skulle møtes i kvartfinale i cupen på Røkkeløkka.

Kjernen og Tornekrattet måtte begge svare for bråket som oppsto utenfor Molde-supporternes stampub, og der Kjernen-ledelsen valgte å si at man ville vente på dokumentasjon på de faktiske hendelsene før man foretok seg noe, var motparten raskt ute med å love reaksjoner og utestengelser. Dette skapte betydelig negativitet mot Kjernen i media, og situasjonen ble ikke bedre da Kjernens talsperson i et ubetenksomt øyeblikk formulerte seg helt feil i et NRK-intervju der han trodde han snakket om at et supportermiljø med høyt aggresjonsnivå og alkoholkonsum muligens ikke er et naturlig oppholdssted for barn. Tross iherdige forsikringer fra Kjernen i dagene som fulgte om at man selvfølgelig ønsket barn hjertelig velkommen på fotballkamp, var media mest interessert i å spinne videre på fordommer som man omsider hadde fått grobunn for å dyrke. Dette ble nok en vekker for Kjernen, som måtte innhente ekstern hjelp for å gjenoppbygge sitt omdømme som en åpen og inkluderende organisasjon.

Da RBK igjen tok turen til nordvestlandet for å innkassere seriegullet senere på høsten, bestemte Kjernen seg for at man denne gangen ikke hadde råd til å snuble på nytt. Man kunne ikke påta seg ansvaret for handlingene til absolutt alle RBK-supportere som reiser på borteturer, men man kunne gå i dialog med arrangørene. Et voldsomt arbeid ble lagt ned med møter og telefonsamtaler for å tilrettelegge for en fredelig opptakt til ”seriefinalen”, og etter kampen virket representantene for hjemmelaget like fornøyde med Kjernens opptreden som RBK var over å ha sikret sitt 21. seriegull.

Nytt hjem

Det første året på øvre Øst hadde gitt mersmak for Kjernen. Den nye supporterpuben var en suksess fra starten av, og oppe under taket på tribunen ble det produsert et lydnivå som nok hjalp RBK til å dra i land mange viktige poeng mot slutten av de jevne seriekampene. Som ventet gikk antallet solgte sesongkort noe ned så snart man ikke hadde den samme knappheten på billetter, men løssalget bidro likevel til en nettoøkning i antallet stående og syngende supportere. Ved utgangen av året var ledergruppa i Kjernen sikre på at man her hadde funnet stedet hvor man kunne ta nye steg som supporterklubb.

Og herfra lever historia videre.

Teksten er hentet fra Kjernens hjemmesider.